dobbeltliiv -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Endelig kan jeg si endelig !

  • 14.05.2012kl.19:28
  • (1)


Ahh,endelig kan jeg si endelig! Etter ett år med:
Helvette
Nedturer
Oppturer
Depresjoner som tar overhånd
Dritt dager
Dager jeg har grått meg i søvn
Dager jeg har villet tatt livet mitt
År jeg skulle ønske aldri skjedde
Dager da jeg ønsker at jeg aldri fikk diagnosen

Det året som jeg har hatt diagnosen har jeg klart å gå opp åtte kilo. Det er utrolig stort for meg at jeg har klart det. Noen av dere synes det sikkert er lite,men jeg synes det er masse. Er stolt over meg selv for at jeg har klart dette. Jeg er frisk,myye friskere enn før. Er ikke helt 100% frisk enda men frisk nok til at legen og psykologen kan gi slipp på meg. De stoler på meg og vet at jeg ikke kommer til å bli så syk som for ett år siden. Jeg er utrolig glad for at jeg bare har hatt diagnosen i bare ett år. Og er frisk nå. Jeg mangler litt for at jeg skal bli 100% frisk,men det er ikke mye som skal til. Jeg føler meg helt frisk og som før. Er utrolig glad for det:-)

  • me myself and i

    • 28.04.2012kl.21:35
    • (0)




    Silje

    15 år

    Anoretiker

    Hater livet...

    Skuffer andre rundt meg..

    Skuffer meg selv

    Hvorfor ?

    Det er jeg ikke sikker på..?

  • ........

    • 24.04.2012kl.21:13
    • (0)


    Jeg er Silje

    er 15 år

    hater meg selv..

    jeg skuffer meg selv..

    jeg skuffer de andre rundt meg..

    hvorfor?

    det vet jeg ikke...

    .....

  • Noe jeg ikke vil....

    • 23.04.2012kl.17:38
    • (2)


    Til tider tar deprisjonen overhånd..

    Jeg blir angrepet av meg selv..

    Fienden min plager meg..

    Sier ting jeg ikke vil tenke/vite

    Hvorfor?

    Det vet jeg ikke..

    Jeg må skuffe meg selv..

    Jeg må skuffe de andre rundt meg..

     

     

  • Hvorfor dobbeltliiv ?

    • 16.04.2012kl.18:31
    • (5)


    Heii

    Dere vil sikkert lure på hvorfor jeg har kalt bloggen min Dobbeltliiv og det skal jeg forklare for dere. Det er ikke akkuratt så lang "historie",men bare sånn at dere vet hvorfor.

    Jeg har tenkt lenge på dette bloggnavnet og endelig ordnet jeg med en blogg med det navnet. Jeg valgte dette bloggnavnet fordi jeg har et dobbeltliv,det forklarer jeg etterpå. Følte dette bloggnavnet var meg,hvis dere kjønner. Jeg suger sinsykt til å forklare. Det høres så bra ut i hodet mitt når jeg tenker det,men når jeg skriver det ned så blir bare alt heeelt teit. Anyway,dere vet i alle fall hvorfor jeg heter dobbeltliiv. Her har dere forklaringen til hvorfor dobbeltliiv. Og til dere som ikke kjønner det,så er det når man har anoreksia,så har man to liv liksom. Altså et dobbeltliv. Om dere kjønner

    Dette er veldig serriøst,så håper folk kan la være å kommentere bare dritt ! Denne teksten skrev jeg for rundt 2-3 månder siden..

    Japp,da har jeg "mannet" meg opp til å fortelle dere noe. Er litt vanskelig å skrive om dette,men skal prøve så godt jeg kan..

    Det hele begynte da i fjor januar/februar.. Jeg sluttet med å spise,ikke fordi jeg følte meg feit eller noe,men jeg sluttet bare. Jeg droppet frokost,lunsh og kveldsmat og det gjorde jeg hele tiden. Noe som ikke var så veldig bra.. Det begynte å komme mot den perioden der jeg måtte skippe de 2-3 siste turn treningene mine siden jeg hadde lite av energi. Det nermet seg sommer og mamma og pappa ble veldig bekymret over meg fordi jeg så "syk" ut og var veldig sliten og slapp. Vi snakket først med legen og skulle finne ut om hva det var og sånnt. Det var egentlig ikke noe spessielt i den grunn,men jeg var jo underernert. Jeg veide rundt 39kg og hadde BMI på 19 eller noe. Det er ikke så normalt til at jeg er 14 år og er veldig høy og sånnt. Pappa og mamma ringte til BUP (psykolog,lege) for at jeg skulle snakke med de og sånnt. Jeg fikk mange spørsmål og mange av de var vanskelig å svare på. De på BUP fant ut at jeg skulle ha sånn legeundersøkelse sånn at de skulle passe på meg sånn at jeg ikke gikk ned osv.. Jeg gikk der 2 ganger i uken hver uke. Det gikk jo forsovidt greit. I august engang så fikk jeg vite at jeg hadde Anorexia og det kom jo ikke som en bombe akkuratt fordi jeg kjønnte nesten det siden jeg er jo veldig tynn og sånn.. Jeg hadde et jævlig helvette for å si det rett ut.. Jeg hadde mange ganger planer om å ta livet mitt,tenkte at jeg ikke trengte å leve mere og jeg ikke var verdt noe i det hele tatt.. Jeg snakket med psykologen om det og det har hjulpet meg masse siden den tid jeg kom på BUP første gang i fjord. Anorexi er et jævlig helvette og jeg hater det. Største drømmen min er at jeg ikke har anorexi mer og at jeg bare blir helt frisk igjen som før. Men det vil nok ikke skje på 1,2,3 heller og det vet jeg. Det er fortsatt sånn at jeg vil ta livet mitt,men har aldri noen planer om hvordan. Bare hente en kniv i skuffen og gjøre det. Jeg vil jo egentlig aldri gjøre det og det skal jeg aldri gjøre heller. Det er vanskelig å beskrive hvordan jeg har det i hverdagen. Jeg kan se veldig glad ut på utsiden,men insiden vet du ingenting om.. Alt er så vanskelig og jeg vil bare glemme alt... Hvorfor måtte dette skje akkuratt meg ? LIFE SUCKS..

    Vær så snill å ikke gjør samme tabben som meg. Du vil få igjen.. Du får det rett i fjeset for å si det sånn.. Please ikke gjør det bare fordi du føler deg "feit",ikke vel og alt... Det er en veldig farlig sykdom og du kan dø av det. Heldigvis har jeg ikke blitt lagt inn på sykehuset.. Bare sier det for at dere ikke skal ha det jævlig.. Gjør som dere vil for jeg bestemmer ikke over dere,men en ting.. DET ER IKKE LURT I DET HELE TATT !

  • dobbeltliiv

    Hei! Jeg heter Silje. Er 15år,fra tromsø,men bor i trondheim. Her kan du lese om hverdagslivet mitt,outfits og det meste. Håper du liker bloggen min!

    Kategorier


    Diagnose Favoritter Hverdagslivet innkjøp photos Spørsmålsrunde

    Arkiv


    Mai 2012 April 2012

    Design:

    Ina Anjuta




    hits